Hva er renter?

Før vi dykker dypere i kredittkortrenten må vi forklare hva renter er. Den korte forklaringen er at renten er kostnaden du må betale for å låne penger.

Har du noen gang leid en bil? Da vet du at du må betale utleieselskapet en leiepris for å kjøre av gårde med bilen. Slik er det med lånte penger også. Renten er leieprisen du betaler for å låne penger av utlåneren.

Ettersom et kredittkort gir deg lov til å handle med penger du låner av den som ga deg kortet, legges det etter hvert renter på beløpet du skylder.

Kredittkort rentefritt?

- Ja, men jeg har hørt at man slipper å betale renter på kredittkortgjeld, sier noen. Langt på vei er dette riktig. Renter på kredittkortgjeld fungerer annerledes enn renter på et boliglån, for eksempel.

  • Når du låner penger for å kjøpe en bolig begynner renten å virke umiddelbart idet du får utbetalt lånet.
  • Med de fleste kredittkortene i Norge kan du få rentefrie perioder som varer i inntil 50 dager.

I den rentefrie perioden legges det ikke renter på beløpet du skylder. I denne perioden er det med andre ord gratis å låne pengene.

Den rentefrie perioden

Så å si alle norske kredittkort har rentefrie perioder. Med noen kort varer den i 45 dager. Med andre kort er det mulig å få rentefrihet i opptil 50 dager.

De rentefrie periodene avløser hverandre. Når én slutter, starter den neste. Dette er det viktig å huske på når du bruker kortet. La oss bruke to perioder med rentefrihet som eksempel; Periode 1 og Periode 2:

  • Når det nærmer seg slutten av Periode 1, sender banken deg en kredittkortregning. Betaler du tilbake alt du har brukt kortet for i den samme perioden ved forfall, slipper du å betale renter.
  • Velger du derimot å ta med noe av den utestående gjelden fra Periode 1 til Periode 2, legges det renter på den.
  • Merk deg at det heller ikke legges renter på gjelden du skaffer deg i Periode 2 før den er over.

Nominell vs. effektiv rente kredittkort

Renten på kredittkortgjeld er satt sammen av to typer renter:

  • Den nominelle renten.
  • Og den effektive renten.

Den nominelle renten er den nakne renten. Den forteller deg hva den rene leieprisen for å låne penger er.

Den effektive renten er summen av den nominelle renten og andre kostnader. Så hva ligger i begrepet andre kostnader? Dette varierer fra ett kort til et annet. Her er noen eksempler på kostnader som kan påvirke den effektive renten:

  • Fakturagebyr (uvanlig): Noen banker tar seg betalt for å sende deg kredittkortfakturaer på papir, for eksempel.
  • Uttaksgebyr (vanlig): Når du bruker kredittkort til å ta ut kontanter kan du måtte betale et gebyr. Merk at det finnes kort som ikke har slike gebyr.
  • Årsavgift (uvanlig): Det koster ingenting å eie de fleste kredittkortene i Norge, men det følger en årsavgift med en håndfull kort.

Kostnader som dem over avgjør hva den effektive renten blir. Det betyr, blant annet, at du bør se på hvilke kostnader som følger med ulike kort utover den nominelle renten, når du sammenligner kredittkort. Grunnen er at den effektive renten i stor grad bestemmes av hvordan du bruker kortet, slik som hvor ofte du bruker det til å ta ut kontanter, for eksempel.

Hva betyr tallene?

Når du skal søke om kredittkort, vil du garantert se en frase som dette:

Kredittbeløp kr 25.000 nom. rente 19,90 %, eff. rente 21,82 %, kost. 2.776 totalt kr. 27.776.

Hvis du er som mange andre vil du trolig spørre deg selv, hva i huleste alle tallene betyr? Her er svaret:

  • Kredittbeløp kr 25.000: Dette er beløpet du bruker med kredittkortet.
  • nom. rente 19,90 %, eff. rente 21,82 %: Den årlige nominelle og effektive renten.
  • kost. 2.776: Ekstrakostnaden du må betale i renter.
  • totalt kr. 27.776: Summen av kredittbeløpet (25.000 kroner) og rentekostnaden (2.2776).

Så hva kan vi lære av dette? Jo, at renten på kredittkortgjeld som regel oppgis per år og ikke per måned. Du må altså ikke betale 21,82 % i måneden på det du skylder.

Den effektive renten er et estimat. Den effektive renten kredittkorttilbydere oppgir i markedsføringen av kortene sine bygger på et tenkt forbruk. Det tenkte forbruket kan inkludere et visst antall varekjøp og kontantuttak, for eksempel. Derfor må du alltid se på den effektive renten som en simulering og ikke en fasit på hva din rente blir.

Problemet med rentes rente

Når mennesker får økonomiske vansker på grunn av kredittkort skyldes det ofte en effekt kalt rentes rente. Enkelt sagt betyr det at det legges rente på den eksisterende rentekostnaden hvis du deler opp tilbakebetalingen av kredittkortgjelden over flere måneder.

Vi kan bruke et forenklet regnestykke for å vise deg effekten. La oss si at du skylder 50.000 kroner med kortet ditt. Du lar være å betale tilbake gjelden i flere måneder. Den effektive renten er 2 % i måneden:

  • Etter den første måneden skylder du fortsatt 50.000 kroner pluss 1.000 kroner i rente, til sammen 51.000 kroner.
  • I måned to legges det 2 % rente på det nye beløpet (51.000 kroner).
  • Dette gir en rentekostnad på 1.020 kroner slik at du til sammen skylder 52.020 kroner.
  • Fortsetter det slik, vil den totale gjelden ha vokst til mer enn 63.000 kroner etter ett år.

Dette er som sagt, et forenklet regnestykke. Det tar ikke i seg at bankene krever at du betaler tilbake et minstebeløp hver måned. Minstebeløpet er som regel 3–4 % av den utestående saldoen. Regnestykket tar heller ikke høyde for ytterligere kortbruk fra måned til måned. Vi mener allikevel at regnestykket gir deg en god indikasjon på hva som kan skje hvis du lar kredittkortgjelden vokse i stedet for å slette den.

Mulig å unngå renten

Vi mener at en av de beste fordelene med kredittkort er at renten ikke virker umiddelbart på pengene du låner. Det finnes riktignok et unntak, noe vi kommer tilbake til. På ordinære kjøp av varer og tjenester kan det ta inntil 50 dager før renten gjør seg gjeldende.

Du slipper å betale renten hvis du utnytter de rentefrie dagene. Bankene har innrettet tilbakebetalingen slik at du kan unngå rentekostnaden. Trikset er å betale tilbake alt du skylder ved forfall. Det er egentlig alt du trenger å tenke på.

Sagt på en annen måte: Pass på at du ikke bruker kredittkortet for mer enn hva du klarer å betale tilbake når den neste regningen kommer. Bruker du denne tommelfingerregelen for hver enkelt rentefrie periode slipper du å bekymre deg for hvor høy renten kommer til å bli.

Vi nevnte at det finnes et unntak. Dette gjelder penger du tar ut med kortet over disk eller i en minibank. Her begynner renten å gjelde umiddelbart, idet du får pengene mellom hendene.

Noen banker har åpnet for at du kan betale andre regninger med kredittkort, enten i egne nettbanker eller i tjenester som Vipps eller Payr. Også her begynner renten å virke umiddelbart med de fleste kortene.

Rente kredittkort vs. rente forbrukslån

Vårt mantra er at alle bør betale tilbake alt de skylder med kredittkortene sine ved forfall. Vi er så klart klar over at enkelte situasjoner gjør dette vanskelig. Av og til oppstår det ting som gjør at vi har et akutt behov for penger. Alt fra en tørketrommel som takker for seg til en større reparasjon av bolig eller bil kan gjøre at man må låne penger over en lengre periode. Spørsmålet blir da om det finnes alternativer til kredittkortgjeld med høy rente?

Ja, det gjør det. For mange kan et forbrukslån være svaret. Fordelen med forbrukslån er at det kan ha en vesentlig lavere rente enn gjeld på kredittkort. Ulempen er at renten begynner å virke fra dag én. Du får altså ikke opptil 50 dagers rentefrihet med forbrukslån slik du får med de beste kredittkortene.

I praksis betyr dette at det går et skjæringspunkt for når det lønner seg å bruke kredittkort og når et forbrukslån er svaret på et større pengebehov. DNBs forbrukerøkonomer har følgende tips:

  • Må du låne opptil 25.000 kroner i inntil tre måneder, bruk kredittkort.
  • Er behovet 30.000 kroner eller mer, samtidig som du trenger minst tre måneder på tilbakebetalingen, søk om et forbrukslån.

Og uansett hva du velger, prøv å betale tilbake det du skylder så raskt du kan. Hverken forbrukslånsrenter eller kredittkortrenter er noe du bør leve lenge med.