Skal du skaffe deg kredittkort? Da skal vi hjelpe deg. Vår sammenligning av kredittkort gjør det lett å finne det beste kredittkortet for deg og ditt behov.
Skal du skaffe deg kredittkort? Da skal vi hjelpe deg. Vår sammenligning av kredittkort gjør det lett å finne det beste kredittkortet for deg og ditt behov.
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 150 000 kr |
| Rente: | 7,95 – 19,95 % |
| Rentefrihet: | Inntil 45 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 21,40 % |
| Rentefrihet: | Inntil 50 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 21,50 % |
| Rentefrihet: | Inntil 50 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 20,49 % |
| Rentefrihet: | Inntil 45 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 14,89 % |
| Rentefrihet: | Inntil 50 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 19,90 % |
| Rentefrihet: | Inntil 51 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 50 000 kr |
| Rente: | 21,40 % |
| Rentefrihet: | Inntil 45 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 20,42 % |
| Rentefrihet: | Inntil 50 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 21,50 % |
| Rentefrihet: | Inntil 50 dager |
| Ã…rsgebyr: | 0 kr |
| Maks kreditt: | 100 000 kr |
| Rente: | 20,28 % |
| Rentefrihet: | Inntil 50 dager |
Takk for at du lar oss hjelpe deg med å finne et godt kredittkort. Med snaut 300 ulike kort å velge mellom, kan det være utfordrende å gjøre gode valg. For det er forskjeller.
Før du starter jakten på det beste kortet, bør du tenke over hva du skal bruke det til. Slik blir det lettere å sirkle inn kortet du bør søke om.
Se på reisefordelene. Flere kredittkort gir deg gratis reiseforsikring, for eksempel. Noen kort gir deg også gode rabatter på flybilletter, hotellopphold og leiebiler. I tillegg bør du se på prisforskjellene på bruken av de ulike kortene i utlandet.
Det finnes kort som belønner shopping. Sjekk hvilke bonuser og rabatter du får. Enten du bestiller varer på nettet eller handler matvarer, får du bonuspoeng som du kan bytte inn i gavekort, for eksempel. Andre kort gir deg rabatter på mange prosent når du bruker dem i utvalgte butikker.
Enkelte kredittkort reduserer prisen på diesel og bensin med flere titalls ører. Noen er rendyrkede «bensinkort». Andre gir deg flere fordeler i tillegg til lavere pumpepris.
Du kan fint bruke et kredittkort som buffer for dager med økonomisk ruskevær. Er dette hovedmotivet, må du se på hvor mange rentefrie dager du får. Og hvor høy renten er på beløp som ikke er betalt ved utgangen av den rentefrie perioden.
I jakten på det beste kredittkortet, finner du trolig flere kort som passer ditt behov. Bare husk at det kan være store forskjeller mellom kandidatene. Forskjeller som merkes på pengepungen. Her er flere ting du må se på:
De fleste kortene lar deg låne penger gratis. I en periode. Så lenge du betaler tilbake alt du skylder før rentene begynner å virke. Lar du være å betale tilbake hele gjelden, blir det lagt renter på det som står igjen. Forskjellen kan være på flere titalls prosent fra det ene kortet til det andre.
Norske forbrukere stilles overfor to renter: den nominelle renten. Og den effektive renten. Den nominelle renten er den rene renten. Den effektive renten er den nominelle renten, pluss utgifter. Det er den effektive renten som teller. For den avgjør hvor kostbar gjelden din blir.
Så å si samtlige, norske kredittkort har en rentefri periode. Som regel 40 til 50 dager. I denne perioden er det gratis å låne penger fra kortet, så lenge du ikke gjør noe som utløser gebyrer. Når du skal velge kort, bør du se på hvor mange rentefrie dager de forskjellige kortene tilbyr.
Noen kredittkorttilbydere selger betalingsforsikringer med kortene sine. Forsikringene dekker deler av den utestående gjelden hvis du blir syk, for eksempel. Først bør du avgjøre om du i det hele tatt trenger en slik forsikring. Deretter må du sammenligne betingelsene. Og forsikringsprisene.
Bankene tjener gode penger på utestående kredittkortgjeld. For å tjene mer, legger mange av dem gebyrer på kortene sine. Gebyr på uttak av kontanter i minibank, er mye brukt. Noen krever også at du betaler en årsavgift selv om du aldri bruker kortet. Typen gebyr, og hvor mye de koster deg, bør også være med i kortvurderingen din.
I kampen om kundene, utruster mange av tilbyderne kortene sine med ulike fordeler. Gratis reiseforsikring, for eksempel. Eller rabatter og bonuspoeng. Det finnes også kort som åpner VIP-lounger på flyplassene for deg, for eksempel. Synes du fordeler er viktige, må du ta dem med i evalueringen
Banken, som mottar søknaden din, vil nå utføre en lovpålagt kredittvurdering av deg og økonomien din. Består du denne, kan du forvente å få kortet i posten etter noen dager.
Du får også tilsendt en egen PIN-kode som kan brukes med kortet. Denne sendes, som regel, i en egen postforsendelse.
Lang fra alle som søker om kredittkort, får det. Det kan være mange grunner til at man får avslag. Betalingsanmerkninger eller pågående inkassosaker er en gjenganger. Alle norske banker må kontrollere kredittverdigheten til alle som søker om kreditt. En slik kredittsjekk avslører om man har betalingsvansker, for eksempel.
Men det er ikke bare økonomisk grums som kan stoppe drømmen om eget kredittkort. Her er andre årsaker:
Mange av de norske kredittkortene har én eller flere forsikringer knyttet til bruken. Gratis reiseforsikringer, for eksempel. Og forsikringer for netthandel. Blir du svindlet på nettet får du pengene tilbake hvis du bruker et kredittkort.
Flere av kortene gir deg bonuspoeng når du bruker det. Noen gir deg bonus på all bruk. Andre påskjønner deg når du handler bestemte varer. Med enkelte kort får du også merkbare rabatter i en rekke utvalgte butikker.
Kredittkortene får ofte skylden for at enkelte av oss får økonomiske vansker. Men blant historiene om kortbruk som går over styr, finnes det mange eksempler på hvordan fornuftig bruk gir forbrukerne et større, økonomisk handlingsrom. Men dette hører vi ikke om i media.
Et kredittkort lar deg låne penger du ikke har nå. Men som du får i nær fremtid. Nært nok til at du kan betale tilbake alt du skylder før rentene dukker opp. Noen enkle prinsipper er alt som skal til for å unngå at kortene skaper vansker for deg:
Et kredittkort er et betalingskort. Det lar deg låne penger, som du kan handle varer og tjenester for, inntil et fastlagt beløp (kredittgrensen). Du kan velge å betale tilbake alt du skylder ved første forfall. Eller dele opp tilbakebetalingen i flere, mindre avdrag.
Den største fordelen er at kortet lar deg utsette betalingen. Og at du slipper renter på det utestående beløpet så lenge du betaler tilbake alt du skylder før den rentefrie perioden er over.
Det er andre fordeler også, avhengig av hvilket kort du velger:
Kredittgrensen bestemmer hvor mye penger du kan handle for.
Banken bestemmer hvor mye du kan få i kreditt etter at de har fått søknaden din. Den vil, blant annet, se på inntektene og gjelden din før de avgjør kredittgrensen din.
Betaler du tilbake alt du skylder kortselskapet i løpet av den rentefrie perioden, unngår du at det blir lagt renter på gjelden. Hvor lang perioden er, varierer. Det normale er et sted mellom 40 og 50 rentefrie dager.
Det spørs hva du bruker kortet til. Og hvor rask du er med å betale gjelden din.
Betaler du alltid tilbake alt du skylder, før den rentefrie perioden er over, spiller rentene mindre rolle. Da er det hva du bruker kortet til, og tilleggsfordelene kortet gir deg, som bestemmer hvilket kort som er det beste.
Deler du opp tilbakebetalingen av det utestående over flere måneder, er størrelsen på rentene mye viktigere.
Dette varierer. De fleste kortutstederne krever at du er 18 år. Eller eldre. Mange krever også at du er bosatt i Norge, at du har en fast inntekt og at du ikke har betalingsanmerkninger.
Nei. Alle norske korttilbydere må sjekke kredittverdigheten til alle som søker om kreditt.
Kortet kan brukes over alt hvor man aksepterer bruk av kredittkort. De aller fleste nettbutikker aksepterer dem, for eksempel. Men det finnes fysiske butikker som ikke tillater denne betalingsformen.
I utgangspunktet er det gratis å bruke de fleste kortene. Men det finnes unntak. Gebyrer, for eksempel. Her er noen av de vanligste:
Så er det rentene. Disse kan utgjøre en betydelig kostnad. Lar du være å betale alt du skylder før den rentefrie perioden er over, legger bankene renter på gjelden. Høye renter. Ofte mange titalls prosent.
Ja, det kan du. Men vær klar over at du må betale et forholdsvis dyrt gebyr hvis du gjør det. Ofte mange titalls kroner.
Med noen kort kan du også overføre penger til bankkontoen din. Men også her må du betale et gebyr hver gang.
Enkelte butikker aksepterer ikke betaling med kredittkort. Fordi de vil unngå avgiftene de må betale til bankene og kortselskapene.
Noen kort har også en regionsperre som hindrer bruk i enkelte deler av verden. Denne kan du, som regel, oppheve selv på bankens nettsider.
Ja, du kan søke banken eller kortselskapet om å heve eller senke kredittgrensen. En senking er ofte ukomplisert. En heving derimot, vil ofte kreve en ny evaluering av økonomien din og en ny kredittsjekk.
Minimumsbeløpet er beløpet du må betale på hver regning fra kortselskapet, så lenge du har utestående gjeld. Beløpet er ofte summen av gjeldsrentene samt et lite avdrag.
Betaler du bare minimumsbeløpet over en lengre periode, kan banken gjøre om kredittgjelden din til et vanlig nedbetalingslån.
Den nominelle renten er den rene renten. Den effektive renten er den nominelle renten pluss andre utgifter, slik som gebyrer og rentekapitalisering.
Det er den effektive renten som avgjør hvor høye de månedlige utgiftene dine blir.
Banker og kortselskaper har i hovedsak tre inntektskilder fra kortene:
I tillegg må alle selgere som aksepterer betaling med kredittkort betale en avgift til bankene som utsteder kortene.