Finn det beste VISA kredittkort nedenfor

Bank Norwegian
- Gratis uttak av kontanter i utlandet
- CashPoint eller Cashback – Bonus på alt du kjøper
- Gratis forsikringer
- Årsgebyr: 0 kr
- Maks kreditt: 100 000 kr
- Effektiv rente: 23,10 %
- Rentefrihet: 45 dager

Santander Red
- En av Norges laveste kredittkortrenter
- Gode rabatter på alt fra bilpleie til restaurantbesøk
- En rentefri periode på 50 dager
- Årsgebyr: 0 kr
- Maks kreditt: 100 000 kr
- Effektiv rente: 17,12 %
- Rentefrihet: 50 dager

Santander Flexi
- Månedlige rabatter i valgfrie varekategorier
- Gode bonuser i butikker og restauranter
- 50 dagers rentefrihet
- Årsgebyr: 0 kr
- Maks kreditt: 100 000 kr
- Effektiv rente: 24,60 %
- Rentefrihet: 50 dager

Santander Gebyrfri Visa
- Ingen gebyrer, ikke engang på kontantuttak
- Mange rabatter og gratis forsikringer
- En av Norges beste kredittkortrenter
- Årsgebyr: 0 kr
- Maks kreditt: 100 000 kr
- Effektiv rente: 23,40 %
- Rentefrihet: 50 dager

Ikano Visa
- Inntil 9 måneders rentefri betalingsutsettelse
- Gode rabatter på dagligvarer og drivstoff
- Gratis reise-, avbestillings- og feiltankingsforsikring.
- Årsgebyr: 0 kr
- Maks kreditt: 100 000 kr
- Effektiv rente: 21,76 %
- Rentefrihet: 50 dager
Visa håndterer betalinger
De fleste bankkortene i Norge bærer Visas logo. Noen kredittkort gjør det også. Det betyr allikevel ikke at det er Visa som har delt ut kortene. Så hva gjør Visa-logoen på kortene da?
Det enkle svaret er at Visa gjør det mulig for deg å betale med kortene dine. Visa driver VisaNet; et av verdens største nettverk for betalinger. Nettverket omfatter mer enn 70 millioner forhandlere i mer enn 200 land. I løpet av ett år, utføres mer enn 200 milliarder betalinger over nettverket.
Slik fungerer Visa
Det er faktisk mulig å måle den fysiske størrelsen på Visa-nettverket. Legger du sammen alle koblingene, slik som nettverkskabler, fiberkabler, trådløse forbindelser og satellitter, ender vi opp med et nettverk som er mer enn 16 millioner kilometer. Nettverket kobler forbrukere med forhandlere, myndigheter, banker og kredittkortselskap.
Hver betaling du utfører på VisaNet utgjør en liten datapakke som sendes over nettverket i svimlende hastigheter. Dette er hva som skjer:
- Hver gang du betaler med et Visa-kort, sendes data om handelen til selgerens bank.
- Banken sender informasjonen videre til VisaNet for godkjenning.
- VisaNet bedømmer dataene og formidler dem til banken som har gitt deg kortet.
- Banken din avgjør nå om den vil godkjenne eller avslå handelen.
- Når banken har bestemt seg, gir den beskjed til selgeren om at handelen kan gjennomføres eller avbrytes.
Alt i prosessen over er unnagjort i løpet av et lite sekund. Har du nok penger på konto eller tilgjengelig kreditt, får du varen din og selgeren pengene sine.
Norske Bankkort
Alle norske kredittkort med Visa-logo på, benytter VisaNet for formidling og godkjenning av betalinger. Bankkort med Visa-logoen derimot, kan bruke to nettverk.
Et norsk bankkort er koblet til en norsk bankkonto. Hver gang du betaler med kortet, i Norge, trekkes det penger fra kontoen. Disse betalingene foregår på nettverket BankAxept, som er et norsk betalingsnettverk, eid av norske banker. Nettverket knytter alle landets minibanker og mer enn 100.000 butikker til bankene.
Så hvorfor er det en Visa-logo på mange av de norske bankkortene? Jo, Visa forbinder kortene med utlandet. BankAxept fungerer bare i Norge. For at du skal kunne bruke bankkortet på utenlandsk netthandel, for eksempel, må du over på et annet nettverk, i dette tilfellet VisaNet.
Fordeler med Visa-kredittkort
Det er ikke Visa som gir deg kredittkort eller kreditt. Det er det bankene og kredittkortselskapene som gjør. Har du et kredittkort med Visa-logoen betyr det at selskapet som har gitt deg kortet har inngått en avtale med Visa om å bruke VisaNet for betalinger med kortet.
Det er blitt populært å inkludere mange fordeler med kredittkort. Korttilbyderne forsøker å overgå hverandres goder i kampen om kredittkortkundene. Når du leser om et kredittkort og fordelene som følger med er det altså ikke Visa som tilbyr dem. Det er de forskjellige kredittkortutstederne som forsyner kortene sine med goder.
Her er noen eksempler på hvilke fordeler du kan forvente å få med gode Visa-kredittkort:
- Gratis forsikringer – Du får gratis reiseforsikring og avbestillingsbeskyttelse med mange av de beste Visa-kredittkortene i Norge. Noen kort gir deg også gratis egenandelsforsikring for leiebil i tillegg til forsikring mot konsekvensene av ID-tyveri.
- Billigere varer og tjenester – Du kan få rabatter på opptil 20 % til 30 % med flere av toppkortene i Norge. Bonuspoeng og cashback (penger tilbake) er andre sparemuligheter du kan få med en rekke Visa-kort.
- Kjøpsbeskyttelse – Alle varene og tjenestene du kjøper med Visa-kredittkortet ditt er beskyttet, uansett hvor høyt beløpet er. Dette kan du lese mer om under.
Tryggere handel
Eier du et kredittkort som benytter Visas betalingsnettverk har du flere lag med sikkerhet i ryggen. Den kanskje viktigste sikringen gjelder hvis du ikke får hva du blir lovet av selgeren.
- Takket være en ordning kalt Chargeback kan du be banken som har gitt deg kortet om å erstatte utlegget ditt hvis du ikke får en vare du har kjøpt, hvis noe er galt med varen, eller hvis selgeren går konkurs før varen når deg.
- Zero Liability Policy er også et sikkerhetslag som følger de fleste Visa-kortene. Den gjør at du ikke kan holdes ansvarlig hvis kortet ditt blir stjålet eller misbrukt.
- En av Visas viktigste oppgaver er å beskytte alle som benytter VisaNet. Selskapet bruker, blant annet, avansert kunstig intelligens for å beskytte deg og kortet ditt, samt selgerne og bankene som er koblet til nettet. Anti-svindelsystemet Visa Advanced Authorization er en del av dette.
- Visa Secure er en annen del av Visas sikkerhetsnett. Dette systemet gjør netthandel enda et hakk tryggere, men også både raskere og mer effektivt.
Visas historie
Alle som har levd en stund husker trolig hvordan det var mulig å handle på kreditt i nærbutikken. I gamle dager kunne man hente ut varer i butikken som deretter ble skrevet ned i en bok. Sånn cirka én gang i måneden møtte man opp i butikken med kontanter for å gjøre opp for seg.
Denne praksisen var utbredt i USA på midten av 1900-tallet. Bank of America innså at det var uhensiktsmessig å ha separate kredittkontoer hos ulike forhandlere. Derfor lanserte banken BankAmericaCard i september 1958, verdens første kredittkort. Kortet gjorde det mulig å handle på kreditt over alt, uten å opprette egne avtaler med forhandlerne.
Kredittkortet ble umiddelbart en suksess. Etter hvert åpnet Bank of America for at andre banker kunne lisensiere betalingsløsningen, også internasjonalt, og i 1970 var det mer enn 100.000 millioner kort i omløp.
Bank of Americas kredittkortvirksomhet ble skilt ut i to selskaper på begynnelsen av 1970-tallet. Dette skjedde på anbefaling av bankmannen Dee Hock, som ble øverste leder for de nye selskapene. Det var også Hock som bestemte at selskapene skulle endre både virksomhet og navn. I 1976 ble selskapene omdøpt til Visa og Visa International.
I årene som fulgte, gjorde Visa kvantesprang og nådde en rekke milepæler:
- I 1983 åpnet Visa et av de første verdensomspennende minibanknettverkene.
- Fem år senere, i 1988, tok selskapet for alvor steget inn i idrettens verden som sponsor for OL i Seoul og Calgary.
- Visa lanserte en chip for betalingskort i samarbeid med Europay og Mastercard i 1995. Chipene er fortsatt i bruk, både på bank- og kredittkort.
- I 2001 ble Visa-kort nummer 1 milliard delt ut.
Visas VisaNet er i dag det største betalingsnettverket på kloden, tett fulgt av Mastercard.
En enklere hverdag
Hvordan ville verden sett ut uten Visa eller andre grenseløse betalingsnettverk, for den sakens skyld? Alt som har med betalinger å gjøre ville i alle fall ha vært særdeles tungvint.
Visa har alltid vært oppfinnsomme. Selskapet var en av pådriverne for både tæpping og betaling med mobilen. Det deler også teknologien sin med andre innovatører noe som vil påvirke hvordan vi betaler for oss i fremtiden.
Takket være Visa og VisaNet kan vi i dag betale for varer og tjenester over store deler av verden like enkelt som når vi betaler for melka i nærbutikken. Å betale med et klikk, et sveip eller en tæpp har blitt så dagligdags at vi ikke lenger tenker over det. Det er faktisk ikke mer enn et par tiår siden at mange forhandlere måtte ringe Visa for å sjekke om det var greit å selge oss varer.