1. Du betaler ikke hele kredittkortregningen

Den vanligste og dyreste feilen er å ikke betale hele kredittkortfakturaen ved forfall.

Mange kredittkort tilbyr mellom 30 og 50 dagers rentefri kreditt. Så lenge du betaler hele den utestående saldoen innen forfallsdato, slipper du renter.

Du mottar en faktura én gang i måneden med oversikt over forbruket ditt. For å unngå renter må hele fakturaen betales før den rentefrie perioden er over. Dermed har du alle muligheter til å betale tilbake det du skylder uten å måtte betale så mye som en eneste krone i renter.

Problemet oppstår når du lar deler av saldoen stå igjen. Da begynner kredittkortgjelden å påløpe renter, og disse rentene er ofte langt høyere enn på boliglån og andre typer lån.

👉 Løsning: Å unngå å betale tilbake alt du skylder før den rentefrie perioden er over. Derfor skal du betale tilbake alt du har utestående hver gang du får en kredittkortfaktura. Det er bare på denne måten du kan nyte godt av fordelene og spare penger med kredittkort.

2. Du betaler bare minstebeløpet

Når kredittkortfakturaen kommer, har du ofte mulighet til å betale et minstebeløp. Dette kan være fristende dersom økonomien er trang en måned, men det er sjelden en god løsning over tid.

Alle kredittkortregninger inneholder to tall:

  • Det totale beløpet man skylder kredittkortselskapet.
  • Minstebeløpet man er nødt til å betale på hver enkelt faktura.

Ofte er det store forskjeller på disse to beløpene. Betaler du kun minstebeløpet, vil resten av gjelden bli stående og fortsette å påløpe renter. Resultatet er at nedbetalingen tar betydelig lengre tid og blir langt dyrere enn nødvendig.

Dessverre velger mange å betale minimumsbeløpet. Og det er problematisk ettersom mesteparten av beløpet er renter. Selve avdraget på det man skylder blir nesten ikke merkbart når man bare betaler det laveste beløpet kredittkortselskapet krever.

Det hører med til historien at myndighetene har pålagt kredittkortselskapene å unngå at kundene betaler minstebeløpet i det uendelige. Varer praksisen med minimumsbetalinger for lenge er kredittkortselskapene nødt til å gjøre om gjelden til et vanlig nedbetalingslån.

👉 Løsning: Betal tilbake så mye du kan av det du skylder hver gang du får en ny faktura. Og for at det skal monne kan du bruke feriepenger og penger du har fått tilbake på skatten.

3. Du overser gebyrene

Det er i utgangspunktet gratis å bruke kredittkort. Du må som regel ikke betale noe ekstra for å kjøpe varer og tjenester med det. Men det finnes unntak. Og disse kan merkes hvis du ikke gjør alt du kan for å unngå dem.

Mange fokuserer også kun på renter når de sammenligner kredittkort. I praksis kan gebyrene være minst like viktige.

Vanlige gebyrer inkluderer:

  • Valutapåslag ved kjøp i utlandet
  • Gebyr for kontantuttak
  • Årsavgift
  • Fakturagebyr
  • Gebyr ved overføring fra kredittkort til konto

Spesielt kontantuttak kan bli dyrt. Flere kredittkort krever både uttaksgebyr og renter fra uttaksdatoen. Før du velger kredittkort, bør du derfor sette deg inn i prislisten og kontrollere hvilke gebyrer som gjelder.

👉 Løsning: Et gebyr alene gjør sjelden vondt. Men du skal ikke bruke kortet i minibanker mange ganger før det merkes på lommeboken. Derfor bør du alltid sjekke hva slags gebyrer som gjelder for kredittkortet du bruker. Og kanskje det beste av alt: Velge et kredittkort som har få eller ingen gebyrer.

4. Du leser ikke vilkårene

Mange søker om kredittkort uten å sette seg inn i hvordan kortet faktisk fungerer. Dette kan føre til at du går glipp av viktige fordeler eller misforstår kostnadene.

Et godt eksempel er reiseforsikring. Mange kredittkort inkluderer reiseforsikring, men ofte må en viss andel av reisen betales med kortet før forsikringen gjelder.

Det samme gjelder bonusordninger, cashback og andre fordeler. Dersom du ikke kjenner vilkårene, kan du ende opp med å tro at du er dekket eller kvalifisert for en fordel uten å være det.

👉 Løsning: Derfor gjør du lurt i å lese den lille teksten. Sett deg godt inn i alle vilkårene som gjelder for kortet du har skaffet deg. Dermed unngår du, for eksempel, å legge ut på en reise mens du i realiteten er underforsikret.

5. Du bruker kredittkort uten et budsjett

Med et kredittkort i lommeboken er det enklere å gjøre impulskjøp. Problemet er at om det blir for mange impulskjøp er veien kort til kredittkortgjeld og høye renteutgifter.

Heldigvis er botemiddelet ganske effektivt. Så lenge du klarer å være litt disiplinert. Du må rett og slett planlegge kredittkortbruken din. Målet er at du aldri skal handle for mer enn hva du klarer å betale tilbake når den neste kredittkortregningen dukker opp i innboksen din.

Et budsjett hjelper deg med å holde orden på økonomien din. Setter du opp et godt budsjett, vet du hvor mange penger som kommer inn. Og hvor mange som forsvinner ut igjen. Og til hva. Budsjettet vil også fortelle deg hvor mange penger du kan bruke på handel med kredittkort slik at du unngår å havne i bakleksa neste gang du får en kredittkortregning.

👉 Løsning: Men dette krever også at du er litt disiplinert. Du må stå imot fristelsen for å dra kredittkortet på impuls. Og her hjelper det å sove på det. Kommer du over et klesplagg eller en dings som du får en plutselig iver etter å kjøpe? Sov på det. Gi det 24 til 48 timer. Har du fortsatt like lyst til å dra kortet etter et par døgns tenkepause, er sjansen stor for at varen fortsatt er på lager.

6. Du velger norske kroner i utlandet

Når du bruker kredittkort i utlandet, får du ofte spørsmål om du vil betale i norske kroner eller lokal valuta.

Mange velger norske kroner fordi det virker enklere å se hva kjøpet koster. Dette er imidlertid ofte den dyreste løsningen.

👉 Løsning: Når du bruker et norsk kredittkort i utlandet, kan du få spørsmål om du ønsker å betale i norsk eller lokal valuta. Pass på at du alltid velger lokal valuta. Grunnen er enkel.

  • Når du betaler i lokal valuta, er det kredittkortselskapenes vekslingspåslag som brukes. Dette er ofte på 1 til 2 prosent av kjøpesummen.
  • Velger du derimot å betale i norske kroner, er det selgerens vekslingspåslag som brukes. Og dette kan fort komme opp i 6 eller 7 prosent.

En restaurantmiddag på Kreta, som koster 2.000 kroner, kan bli hundrelappen dyrere hvis du velger norsk valuta fremfor den lokale.

Bengt

Hei, mitt navn er Bengt. Jeg er finansjournalist på Bestekredittkortet.com. Jeg har skrevet for dette nettstedet i flere år. Jeg har bakgrunn fra både media og finans (jeg startet yrkeskarrieren min i bank). For tiden fokuserer jeg skrivingen om rabattene du kan få med kredittkort, cashback og hvilke reisekort som har flest fordeler.

Oppdatert 16.6.2026
Anmeldt av
teamet vårt