Alt du må vite om en kredittsjekk når du vil ha kredittkort

Kan man ta kredittsjekk på seg selv?

Du kan kredittsjekke deg selv ved å kontakte et av de tre kredittbyråene i Norge: Experian, Bisnode eller Creditsafe. Du kan be om en kopi av kredittrapporten din fra dem og gjennomgå den for å se etter feil eller unøyaktigheter.

Hva er en kredittsjekk?

En kredittsjekk er en metode banker, kredittkortselskaper og andre tilbydere av lån og kreditt bruker for å sjekke din økonomiske pålitelighet. De vil forsikre seg om at du vil være i stand til å betale tilbake pengene de låner deg. Det hører også med til bildet at de er lovpålagt å utføre en slik vurdering.

Formålet med sjekken er å finne ut hvor stor risiko det er for at du pådrar deg betalingsproblemer i nærmeste fremtid, vanligvis de neste 12 månedene. Evalueringen utføres vanligvis av kredittvurderingsbyråer. Disse samler inn informasjon om økonomien din.

Kredittsjekken kan ende med at du får en kredittscore. Dette er en poengsum på en skala fra 0–100 eller 0–1.000 (ulike byråer bruker forskjellige skalaer).

En kredittsjekk er en evaluering av din evne til å betale tilbake gjeld. Sagt på en annen måte, er det en vurdering av din kredittverdighet.

Hvorfor er kredittsjekk viktig?

Alle som ønsker å låne penger i Norge, skal bli kredittvurdert. Det har myndighetene bestemt. Målet er å unngå at mennesker med liten betalingsevne skal ta opp lån, for deretter å havne i økonomiske vansker.

For å forstå hvorfor en kredittsjekk er så viktig, må vi se på de norske lovene. I lov om finansavtaler (finansavtaleloven) står det dette i paragraf 5–2:

"Før det inngås en kredittavtale, herunder avtale om en vesentlig økning av tilgjengelig kredittbeløp, skal kredittyteren foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne."

Loven skal sørge for at du og jeg ikke pådrar oss mer gjeld enn vi kan håndtere. Loven beskytter bankene også. Hvis for mange lån- og kredittkunder får betalingsvansker, kan bankene gå konkurs.

Norske myndigheter er klok av skade. Fra slutten av 1990-tallet til langt innpå 2010-tallet var utlånsveksten i Norge enorm. Altfor mange mennesker fikk låne altfor mange penger, ettersom bankene ikke hadde kontroll med hvor mye gjeld de hadde fra før. Mange med lån og kredittkort fikk store økonomiske problemer, noe som gjorde at myndighetene måtte ta affære. Resultatet ble, blant annet utlånsforskriften og innføringen av gjeldsregistre slik at bankene fikk bedre oversikt over låne- og kredittkortsøkernes eksisterende lån.

Hvordan gjennomføres en kredittsjekk?

Prosessen starter idet du søker om et lån eller et kredittkort. For å vurdere dette kontakter selskapet et kredittvurderingsbyrå. Når byrået mottar oppdraget fra banken, kan det bruke en rekke kilder for å finne ut så mye som mulig om økonomien din, slik som:

Skatteetaten
Folkeregisteret
Gjeldsregistrene
Inkassoselskaper
Domstolene eller forliksråd

Etter hvert har byrået informasjonen det trenger.

Slik brukes din kredittscore

Kredittscoren er en poengsum som gir en indikasjon på din økonomiske helse. Denne poengsummen varierer avhengig av hvilket kredittvurderingsselskap som utfører sjekken. Felles for alle systemene er at jo høyere score du får, desto bedre er det for deg og lånemulighetene dine.

En høy kredittscore signaliserer at du har god betalingsevne, noe som øker sjansene dine for å få innvilget kredittkort, lån eller andre finansielle produkter. I vårt tilfelle, hvor du søker om et kredittkort, vil en høy kredittscore gjøre det mer sannsynlig at søknaden din blir godkjent, og at du mottar kortet i posten.

Hva er en god kredittscore?

0-20 poeng - Dette er laveste enden av skalaen, og kan indikere at du har økonomiske utfordringer, slik som ubetalte regninger, betalingsanmerkninger eller misligholdte lån. Hvis du befinner deg her, er det viktig å ta grep for å forbedre scoren.
21-40 poeng - Du er fortsatt i den lavere delen, men du er på rett vei. Fortsett å betale regningene dine i tide, og arbeid med å redusere eventuell gjeld.
41-60 poeng - Du er midt på treet her. Dette er en brukbart god score, selv om det er rom for forbedring. Fortsett å håndtere økonomien din ansvarlig, og scoren din vil reflektere det. Det er for øvrig her de fleste nordmenn befinner seg.
61-80 poeng - Du nærmer deg toppen. Dette tyder på at du er økonomisk ansvarlig, og at du har en god historie med å betale fakturaer og håndtere gjeld.
81-100 poeng - Gratulerer, du er på toppen! En score i dette området betyr at du har strålende kredittverdighet. Fortsett det gode arbeidet!

Hva påvirker kredittscoren din?

Kredittvurderingsselskapene deler ikke alle detaljene i sine beregningsmodeller, men vi vet at flere faktorer spiller en avgjørende rolle. Her er noen av de viktigste faktorene:

Alder – Hvor gammel du er, kan påvirke kredittverdigheten din. Yngre personer kommer vanligvis litt dårligere ut enn eldre mennesker.
Gjeld – Hvor mye gjeld du har er en viktig faktor når byrået skal beregne risikoen for at du får betalingsvansker i nær fremtid.
Jobbsituasjon og inntekt – Fast arbeid bidrar positivt til kredittvurderingen, og høy inntekt gir enda bedre uttelling.
Bosted og yrkesstatus – Byråene ønsker å finne ut om du skifter bosted eller jobb ofte. Hyppige adresseendringer og jobbskifter kan påvirke kredittsjekken negativt.
Betalingsanmerkninger – En betalingsanmerkning er en offentlig advarsel om at du er en dårlig betaler. Det er viktig for byråene å sjekke om du har dette.

Det er summen av disse punktene som avgjør hvor stor kredittverdighet du har.

Hva er en betalingsanmerkning?

Dette er en offentlig advarsel om at en person eller bedrift, ikke har betalt sine skyldige beløp til tross for flere forsøk på å kreve inn pengene. De er resultatet av en ganske lang prosess. Prosessen begynner når du ikke betaler en regning, eller renter og avdrag på et lån før forfallsdatoen.

Hvis du fortsetter å ignorere betalingspåminnelser og inkassovarsler, kan kravet ditt bli sendt til inkasso. Betaler du fortsatt ikke, kan det iverksettes rettslig inndrivelse av beløpet du skylder. Dette kan føre til trekk i lønn eller tvangssalg av boligen din i verste fall. Og til slutt, 30 dager etter at den rettslige inndrivelsen ble iverksatt, får du en betalingsanmerkning, noe som betyr at du blir svartelistet hos alle kredittopplysningsbyråene i landet.

Det er umulig å få kredittkort med en betalingsanmerkning. Les mer her.

Hvordan kredittsjekker du deg selv?

I dagens økonomiske klima er det mer viktig enn noen gang å ha god kontroll på egen økonomi. Ikke minst er det greit å vite hva din egen score er. Det hjelper deg med å forstå hva banker og kredittkortselskap tenker om deg som kredittkortkunde.

Nå kan du ikke akkurat utføre en omfattende kredittsjekk av deg selv, men du kan sjekke hvilken kredittscore du har.

Logge inn hos kredittopplysningsbyråer med BankID - Kredittopplysningsbyråene i Norge har alle en tjeneste hvor du kan logge deg inn med BankID for å sjekke din egen kredittscore eller hvilke opplysninger byråene har om deg. Det er som å logge inn i nettbanken, men i stedet for å se hvor mange kroner du har på konto, får du se det samme som bankene og kortselskapene ser når du søker om kort.
Sjekke kreditthistorikken - Når du først er innlogget, er det lurt å sjekke kreditthistorikken. Den kan inneholde nyttig informasjon om den økonomiske fortiden din. Ikke minst bør du sjekke om den er korrekt.
Se etter feil og unøyaktigheter - Når du sjekker kreditthistorien, bør du se nøye etter feil eller unøyaktigheter. Det kan hende kredittopplysningsbyråene har ukorrekte opplysninger som i verste fall gjør det vanskeligere å få kredittkort.

Slik forbedrer du kredittscoren din

Øk inntektene - En økning i inntekten kan gi kredittscoren din en merkbar boost. Hva med å be sjefen om høyere lønn eller bytte til en bedre betalt jobb? Du kan også ta en ekstrajobb for en tid, ikke minst for å gjøre noe med det neste tipset.
Reduser gjelden - Jo mer du klarer å redusere gjelden, desto bedre vil kredittscoren din trives. Forsøk å betale inn ekstra avdrag på gjelden din, for eksempel med pengene fra ekstrajobben. Begynn med den dyreste gjelden først, vanligvis den som har høyest rente.
Unngå å ta opp ny gjeld - Hver gang du tar opp lån eller mottar et nytt kredittkort, får kredittscoren svi. Unngå å ta opp mer gjeld hvis du ønsker å forbedre poengsummen.
Bli kvitt betalingsanmerkninger - Har du én eller flere betalingsanmerkninger? Ingenting ødelegger kredittscoren like mye. Heldigvis forsvinner de så snart du betaler det du skylder. Dermed øker også poengsummen du får i en kredittsjekk.
Kvitt deg med kredittkort - Mange av oss har kredittkort vi aldri bruker. Selv om du ikke har gjeld med ubrukte kredittkort, kan de allikevel påvirke kredittscoren. Det er nemlig kredittgrensen som teller og ikke den utestående saldoen. Så har du kredittkort du aldri bruker, si opp avtalen slik at kredittscoren han bli litt høyere.

Som du sikkert forstår, kan det ta tid å forbedre poengsummen du får når du blir kredittvurdert. Dessverre finnes det ikke mange snarveier. Men bretter du opp ermene og arbeider målbevisst er belønningen som venter på deg bedre valgmuligheter blant kredittkort og høyere kredittgrenser.

Les mer: Hvordan øke kredittscore?

Hvem kan kredittsjekke deg?

Det er heldigvis ikke mulig for hvem som helst å utføre en sjekk av kredittverdigheten din når som helst. Når noen ønsker å sjekke deg, må de følge Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven).

Her står det, blant annet, at det først og fremst er finansforetak, slik som banker og kredittkortselskap, Husbanken og Statens Pensjonskasse, som kan be om kredittsjekker. Også byråer som skal lage kredittscore, får tilgang til kredittopplysningene dine.

Det finnes andre anledninger også, når kredittverdigheten din blir vurdert:

Når du starter abonnement - Hvis du skal kjøpe ny telefon og starte et nytt abonnement, kan du bli kredittvurdert.
Leie bolig - En boligutleier kan be om en kredittsjekk av deg før du skriver under en leieavtale, men da må du først gi ditt samtykke.
Ny jobb - Også enkelte arbeidsgivere kan be om at kredittverdigheten din vurderes. Dette gjelder først og fremst for høyere stillinger som innebærer et økonomiansvar.

Lovverket gir deg rettigheter hvis kredittverdigheten din blir vurdert. Du skal få et varsel om at du er blitt sjekket, et såkalt gjenpartsbrev. I brevet skal du informeres om dette:

Hvem som har bedt om vurderingen.
Hvilken informasjon som ble delt med oppdragsgiveren.

Alle som vil kredittsjekke deg, må ha et rettslig grunnlag. Sagt på en annen måte, må de ha en god grunn som følger lovverket.

Kredittsperre

Det er fullt mulig å reservere seg mot å bli kredittvurdert. For å gjøre dette, må du logge deg inn hos hvert enkelt av kredittopplysningsbyråene. Du kan bruke BankID til dette.

Når du har logget deg inn, kan du opprette en kredittsperre. Denne gjør det vanskeligere for oppdragsgivere å engasjere kredittopplysningsbyråene.

Du har også rett til å vite hva kredittopplysningsbyråene har lagret om deg. Derfor har alle kredittopplysningsbyråene egne sider hvor alle nordmenn over 18 år kan sjekke hvilke opplysninger byråene har om hver enkelt.

VIKTIG: Sperren fungerer ikke når du søker om kredittkort eller lån. I slike tilfeller er byråene forpliktet til å utlevere informasjonen. Sperren virker heller ikke når et inkassoselskap ønsker å oppdatere informasjonen din.

Vanlige spørsmål

Hvor lenge blir en kredittsjekk registrert på min kredittopplysning?

Er det noen kostnader forbundet med å kredittsjekke seg selv?

Hva skal jeg gjøre hvis jeg finner feil eller unøyaktigheter i kredittrapporten min?

Kredittsjekk