Hva er valutapåslag?

Valutapåslag er et gebyr banken legger oppå vekslingskursen når du betaler eller tar ut penger i en annen valuta enn norske kroner. Gebyret dekker bankens vekslingskostnader og risikoen for at kursen beveger seg mellom kjøpstidspunktet og oppgjøret.

Selve vekslingskursen settes av Visa eller Mastercard, som oppdaterer den flere ganger i døgnet. Påslaget kommer i tillegg, og det er den norske banken som utsteder kortet som bestemmer hvor stort det skal være. Verken Visa eller Mastercard krever at bankene tar dette gebyret — og det er nettopp derfor det er forskjeller mellom kortene.

Påslaget gjelder uansett hvor du er. Handler du fra en amerikansk nettbutikk mens du sitter hjemme i Norge, betaler du det på samme måte som om du sto i butikken i New York.

Valutapåslag ved kontantuttak

Valutapåslaget belastes også når du tar ut kontanter i utenlandsk valuta. «Gebyrfritt uttak» betyr som regel bare at kortutstederen ikke tar et eget uttaksgebyr — påslaget kommer uansett på toppen.

Det er også en tredje kostnad de fleste glemmer: renten. På de aller fleste norske kredittkort begynner renten å løpe fra uttaksdatoen, ikke fra forfall. Den rentefrie perioden på 43, 45 eller 50 dager gjelder bare varekjøp.

Bank Norwegian er unntaket blant kortene i denne oversikten, og gir samme rentefrie periode på kontantuttak som på vanlige kjøp, forutsatt at hele fakturaen betales innen forfall. Det er hovedgrunnen til at kortet kommer så mye billigere ut i rundreisescenariet over.

Trenger du mye kontanter på reisen, finner du en bredere gjennomgang i guiden vår om gebyrfritt uttak i utlandet.

Hvorfor har ikke norske kredittkort 0 % valutapåslag?

Fordi det er bankene selv som setter påslaget, og fordi ingen norsk kortutsteder har valgt å konkurrere ved å fjerne det helt. Kortnettverkene stiller ingen krav om at gebyret skal finnes.

Enkelte internasjonale aktører har valgt annerledes, men de tilbyr betalingskort knyttet til en forhåndsfylt konto — ikke kreditt. De regnes derfor ikke som kredittkort, og gir ikke de samme rettighetene etter finansavtaleloven ved for eksempel konkurs hos en turoperatør.

Debetkort som alternativ

Vil du helt ned mot null i vekslingskostnad, må du se på debetkort fra internasjonale aktører. Vær oppmerksom på at «uten valutapåslag» ikke alltid betyr «gratis»:

• Revolut Standard gir gebyrfri valutaveksling på hverdager opp til 10 000 kroner i måneden. Over grensen, og i helgene, kommer det et påslag. Minibankuttak er gratis opp til rundt 2 000 kroner i måneden.
• Wise har ikke noe valutapåslag i vanlig forstand, men tar i stedet et åpent konverteringsgebyr fra rundt 0,35 % av beløpet, basert på midtkursen i markedet. Det er lavere enn norske kredittkort, men det er ikke 0 %. Minibankuttak er gratis opp til en månedlig grense, deretter påløper et prosentgebyr.
• Lunar Light, gratisversjonen, har gebyr på minibankuttak. Det er først på de betalte abonnementene at vekslingen blir gebyrfri.

Disse kortene fungerer godt som et supplement på reisen, særlig til kontantuttak. De erstatter ikke kredittkortet: du får ikke kreditt, forsikringsdekningen er gjennomgående svakere, og du mister den ekstra forbrukerbeskyttelsen som følger med kredittkjøp.

Hvilket kort bør du velge?

• Reiser du og betaler mest med kort i butikk? Velg blant kortene på 1,75 %. Forskjellen mot resten er beskjeden, så la reiseforsikringen og de øvrige vilkårene avgjøre.
• Tar du ut kontanter underveis? Her betyr kortvalget mest. Se etter både 0 % uttaksgebyr og rentefrihet frem til forfall.
• Handler du fast i utenlandsk valuta fra Norge? Da er det bare påslaget som teller. Velg det laveste og se bort fra reisefordelene.

Uansett hvilket kort du lander på: velg lokal valuta i terminalen. Det sparer deg mer enn kortvalget.