Slik fungerer et kredittkort
Når du får kredittkort, får du også lov til å låne penger av banken som har gitt deg kortet. Og fordi du betaler tilbake pengene du låner, kan du låne igjen og igjen uten at banken må gi sin tillatelse hver gang.
Tenk på kredittkortet som en pengesekk. Du får lov til å forsyne deg av pengesekken når du vil, og så ofte du vil. Og så lenge du fyller opp pengesekken igjen med jevne mellomrom, altså betaler tilbake det du har lånt, kan du ta ut penger av sekken i nær sagt det uendelige.
Kredittkort har en kredittgrense
Alle kredittkort har en kredittgrense, eller en kredittramme som noen sier. Kredittgrensen bestemmer hvor mange penger du kan låne av banken med kredittkortet. Hva grensen er, varierer fra den ene banken til den andre. Grensen du kan få er normalt mellom 5.000 - 200.000 kroner. Har du svært høy inntekt eller formue, kan du få kort med enda høyere grense, slik som 250.000 eller 500.000 kroner.
Slik fungerer kredittgrensen i praksis: Har du et kredittkort med 10.000 kroner som kredittgrense, kan du betale med kortet for et tilsvarende beløp. Betaler du så mye at du når grensen, sier vi at du makser ut kredittkortet. Da kan du ikke betale mer med det inntil at du har betalt tilbake det du skylder helt eller delvis.
Banken avgjør hvilken kredittgrense du skal få
Når du søker om kredittkort, kan du oppgi hvilken kredittgrense du ønsker deg. Det er allikevel ikke sikkert at du får denne grensen. Banken undersøker økonomien din i forbindelse med søknaden og avgjør hva grensen skal bli etterpå. Denne undersøkelsen kalles kredittvurdering eller kredittsjekk.
Kredittvurderingen avdekker flere ting om deg og økonomien din, slik som:
- hva du jobber med
- hva du tjener
- hvor mye gjeld du har
Dette er nyttig informasjon for banken når den skal avgjøre om du skal få kredittkort og med hvilken kredittgrense i så fall.
Rentefri periode
Det unike med kredittkort er at de gjør det mulig å låne penger av banken gratis. Så å si samtlige kredittkort har nemlig et visst antall rentefrie dager inndelt i perioder. Når en periode med rentefrihet er over, starter en ny én.
Dette er poenget: betaler du tilbake alt du har lånt i en slik periode før den er over, slipper du å betale rente til banken. Du kan altså låne pengene gratis.
Det er forskjeller på hvor lenge de rentefrie periodene varer med ulike kredittkort. Mange kort har inntil 45 dagers rentefrihet, mens noen har 50 eller 60 dager.
Slik fungerer periodene med rentefrihet
Vi skal demonstrere hvordan det er mulig å låne penger gratis med kredittkort. Tenk deg at du har et kort med 45 dagers rentefrihet.
- Kjøpsdato: Du betaler en vare med kredittkortet ditt 1. august, som også er datoen en ny rentefri periode starter.
- Fakturadato: Kredittkortet ditt har en fast fakturadato den 1. hver måned. Kjøpet ditt 1. august legges til fakturaperioden som varer fra 1. august til og med 31. august, og som faktureres 1. september.
- Forfallsdato: Du mottar kredittkortregningen for august den 1. september. Denne har 14 dagers betalingsfrist, altså 14. september.
- Du unngår renten: Du betaler kredittkortregningen på forfall, 14. september. Da legges det ikke rente på beløpet på fakturaen, heller ikke på beløpet du betalte 1. august.
Og hvor mange dager er det fra og med 1. august til og med 14. september? Jo, 45 dager. Men hva skjer hvis du bare betaler deler av beløpet du skylder? Da opphører rentefriheten, noe som gir oss anledning til å snakke om renten på kredittkortgjeld.
Les mer: 45 dagers rentefri kreditt.
Rente på kredittkortgjeld
Du kan dele opp tilbakebetalingen av beløpet du skylder med kredittkort over flere måneder. Hvis du gjør det, legges det rente på den delen av kredittkortgjelden du utsetter betalingen av.
La oss si at du skylder 10.000 kroner fra én rentefri periode:
- Du betaler 2.000 kroner av gjelden på kredittkortregningen du mottar for denne perioden
- 8.000 kroner blir da med videre som gjeld til den neste perioden
- nå legges det også rente på de 8.000 kronene du skylder.
Tommelfingerregel: Det legges rente på all kredittkortgjeld som blir med fra én rentefri periode til en annen.
Renter er prisen du betaler for å låne penger. I likhet med renten på annen gjeld, består renten på kredittkortgjeld av to rentetyper:
- Nominell rente, som er den rene renten, også kalt grunnrenten
- Effektiv rente, som er summen av nominell rente, gebyrer og andre kostnader
Bare så det er sagt: Når du skal sammenligne kredittkort, er det viktig at du undersøker hva den effektive renten er. Det er den som forteller hva det faktisk koster å dele opp tilbakebetalingen av pengene du har lånt med kredittkort.
For øvrig finnes det knapt annen gjeld som har like høye renter som kredittkortgjeld. Tabellen under viser eksempler på hva nominell og effektiv rente er på utvalgte kredittkort:
| Kredittkort | Nominell rente | Effektiv rente |
|---|---|---|
21,99 % | 25,46 % | |
25,57 % | 31,61 % | |
23,70 % | 36,79 % | |
22,65 % | 26,28 % |
Minimumsbeløp på kredittkortregningen
Slik ser det ut i nettbanken når banken har sendt meg kredittkortregningen:
Legg merke til beløpet som DNB ønsker at jeg betaler: 9.133,39 kroner. Når jeg derimot åpner fakturaen, ser jeg dette:
Beløpet på 9.133,39 kroner, viser seg å være den nye skyldige saldoen, altså beløpet jeg har brukt kredittkortet for den siste perioden. Men på kredittkortregningen er det også et annet beløp, i den røde rammen: Minimum å betale.
Når jeg skal betale kredittkortregningen over, har jeg i realiteten tre valg:
- Jeg kan betale hele den skyldige saldoen, altså 9.133,39 kroner
- Jeg kan betale et beløp som er lavere, jeg bestemmer beløpet selv
- Men jeg må i det minste betale 320 kroner
Alle kredittkortregninger har dette:
- Ny skyldig saldo
- Minstebeløp å betale
Minstebeløpet er det absolutt laveste beløpet du må betale på kredittkortfakturaen din. Du kan absolutt betale mer, men definitivt ikke mindre. Beløpet beregnes normalt på to forskjellige måter:
- En fast prosentandel av den skyldige saldoen: Bankene bruker en fastsatt prosentandel, ofte mellom 3-4 % av det totale beløpet du skylder som minstebeløp
- En fast sum i kroner: Blir den prosentvise andelen veldig lav, bruker de fleste bankene et fast minimumsbeløp i stedet, for eksempel 250 kr eller 300 kr.
Tabellen under viser hva minstebeløpet å betale er med de ulike kortene vi allerede har vært innom tidligere:
| Kredittkort | Minstebeløp i prosent | Minstebeløp i kroner |
|---|---|---|
3,00 % | 300 kroner | |
3,00 % | 150 kroner | |
5,00 % | 400 kroner | |
3,52 % | 300 kroner |
Kontantuttak med kredittkort
Du kan ta ut penger med kredittkort, for eksempel når du reiser til land hvor bruk av kontanter er mer utbredt enn her hjemme. Men før du besøker en minibank med kredittkort, er det et par ting du bør vite.
En rekke banker tar seg betalt for kontantuttak. Hver gang du tar ut penger med kortene deres, må du betale et uttaksgebyr. Så finnes det banker som ikke har dette gebyret. Denne tabellen viser hvordan ulike banker priser kontantuttak:
| Kredittkort | Uttaksgebyr i Norge | Uttaksgebyr i utlandet |
|---|---|---|
0 kr | 0 kr | |
35 kr + 1 % av uttaksbeløpet | 35 kr + 1 % av uttaksbeløpet | |
1,95 % av uttaksbeløpet | 1,95 % av uttaksbeløpet | |
0 kr | 0 kr | |
3 % av uttaksbeløpet | 0 kr |
Forbrukerbeskyttelsen er god med kredittkort
Det er trygt å betale med kredittkort. Faktisk er det tryggere å bruke kredittkort enn bankkort, noe blant annet norske lover sørger for. Har du betalt varer eller tjenester med kredittkort, er du beskyttet av finansavtaleloven.
Loven sørger for at du får tilbake pengene dine i en rekke situasjoner:
- Du mottar ikke varen eller tjenesten du har kjøpt
- Det er feil på produktet, men selgeren vil ikke rette opp feilen
- Du kjøper en vare, men selgeren går konkurs før varen skal sendes
- Selgeren nekter deg å benytte angreretten
- Du blir svindlet eller opplever at identiteten din misbrukes
Det må sies at du langt på vei har samme rettigheter på betalinger med bankkort, men det er allikevel enklere å få refusjon med kredittkort. Kortreklamasjon er for øvrig det samme som chargeback. Enkelt sagt betyr det at banken du har fått kort av må gi deg penger tilbake hvis det oppstår problemer med et kjøp.
Vær oppmerksom på at du må oppfylle flere krav før du kan benytte retten til chargeback:
- Du må ha forsøkt å ordne opp med selgeren på egenhånd først
- Du har ikke vært uansvarlig, slik som å dele kort, BankID eller PIN med andre
En annen grunn til at du er godt beskyttet med kredittkort, er at de ikke er koblet til en bankkonto. Får kriminelle fatt i kortet ditt, kan de ikke tappe bankkontoene dine. I tillegg inkluderer flere kort gratis identitetsforsikring. Den hjelper deg med å ordne opp i konsekvensene av at noen misbruker identiteten din.
Vanlige spørsmål
Hei, mitt navn er Bengt. Jeg er finansjournalist på Bestekredittkortet.com. Jeg har skrevet for dette nettstedet i flere år. Jeg har bakgrunn fra både media og finans (jeg startet yrkeskarrieren min i bank). For tiden fokuserer jeg skrivingen om rabattene du kan få med kredittkort, cashback og hvilke reisekort som har flest fordeler.
